Advarsel: denne artikkelen er basert på mine erfaringer om en laptop med det arkaiske, foreldet og dypt savnet BIOS! (Under UEFI virker tingene meget, meget annerledes, om de virker i det hele tatt.)
Jeg går ut fra at du som leser denne beskrivelsen er ikke en absolutt nybegynner i å installere operativsystemer, det er grunnen til at jeg ikke nevnte hver eneste detalj om installasjonen.

Det er verdt å installere Debian først - og å ikke bruke den hele harddisken, naturligvis. Å oppgi diskområdet i prosenter viste seg til å være en nyttig idé - jeg oppga 50-50% slik at begge OS'er fikk nok plass.

Etter at Debian ble oppstartbar (du kan regne med den komfortable Neste-Neste-Ferdig metoden :}), kan du fortsette med å installere FreeBSD. Den offisielle installasjonsDVD-en er meget fornuftig: det er egentlig ikke særlig vanskeligere å bruke den enn å installere en gjennomsnittlig Linux-distro. (Det betyr IKKE at en BSD-variant er like enkelt å konfigurere og bruke som en Linux-distro! Etter å ha begynt med FreeBSD, vil du sannsynligvis konkludere at Linux i hverdagen gjorde deg helt bortskjemt og at ditt liv var ekstremt komfortabelt).

FreeBSD behandler partisjoneringen på en helt korrekt og intelligent måte. Instruksene er helt forståelige og ensbetydende.
Om du gjør dette første gang i ditt liv, er det verdt å velge opsjonen for 'partisjonering med veiledning' - de forslagene som disken kom med virket helt rasjonelt.
I tillegg til det, installasjonsdisken klarte å gjenkjenne den allerede eksisterende Linux-partisjon og lot den være. Utmerket.

En veldig viktig advarsel: når du oppretter en brukerkonto - noe som du må absolutt gjøre, installeren skal ikke advare deg til at du må ha en vanlig brukerkonto i tillegg til root'en! -, den kjære, snille installeren vil spøre deg om du vil legge den nye brukeren til noen brukergrupper.
Svar dette spørsmålet med wheel! Brukere som er medlemmer i gruppen 'wheel' kan bruke su kommandoen - slik at du skal ikke være nødt til å logge inn som root når du vil konfigurere eller oppdatere ditt system.

Bortsett fra disse to ekstra'ene er det ganske lettvint å installere grunnsystemet. Etter at du er ferdig med installasjonen, har du et virkende system uten grafisk brukergrensesnitt.
Du skal få en root prompt til å kunne konfigurere og installere videre.

Men, for å kunne få den nevnte root prompt-en - og så: for å kunne fortsette videre med konfigurasjonen -, må vi gjore et par andre ting.

Men, til tross for alt, er vi fremdeles ikke ferdige! At FreeBSD er installert betyr ikke at Debians GRUB skal automatisk gjenkjenne det. Langt ifra.

Det er to ting som må gjøres for at GRUB'en skal være både
a.) i stand til å oppdage FreeBSD-systemet
og
b.) villig til å oppstarte det.

Reboot. Logg inn i Debian. Nå.

1.)
Filen /etc/grub.d/40_custom må redigeres. (Jeg lurer på hvordan andre mennesker pleier å gjøre det, jeg foretrekker å starte en root shell istedet for å bruke sudo.) For eksempel, slik:

# nano /etc/grub.d/40_custom

(En # ved begynnelsen betyr at du må jobbe som root, ja.)
Her må du skrive et innlegg om at det finnes en FreeBSD på denne maskinen:

menuentry "FreeBSD 12.1" {
insmod ufs2
set root='(hd0,3)'
kfreebsd /boot/loader
}

OBS det kan hende at din BSD-partisjon (som heter "slice" og ikke "partisjon" i BSD-kretser) er ikke 3.
Dersom du ikke er sikker på hvilken slice (eller partisjon) din FreeBSD er på, da er det bare å sjekke det i parted (en terminalbasert partisjonstabell-applikasjon som er veldig enkelt å bruke): du velger "print all" opsjonen og så den skriver ut alle partisjoner med filsystemer som de inneholder.

Og naturligvis må man nevne sin aktuelle FreeBSD versjon her (jeg har FreeBSD 12.1, men om du skal ha FreeBSD 13.0, da det er det som du må skrive inn).

2.)

# update-grub
Denne kommandoen får GRUB-en til å vurdere sin situasjon på nytt og til å sjekke om det finnes flere oppstartbare ting på harddisken.
Hos meg, reagerte update-grub til FreeBSD som "ukjent Linux distrib" (den egentlig hadde rett, siden FreeBSD er absolutt ukjent som Linux-distrib :Đ), men ihvertfall den plasserte det i oppstartsmeny'en.
Og ved den neste reboot, klarte jeg å få root prompt'en i FreeBSD som jeg hadde lengtet etter.

Luksusvarer som å konfigurere nettverk, å installere et grafisk brukergrensesnitt og noen viktige brukerapplikasjoner skal komme i en annen artikkel, tror jeg.

« « Tilbake